"Easy- to know that diamonds- are precious
good- to learn that rubies- have depht
but more- to see that pebbles- are miraculous"

- Joseph Albers

søndag 26. april 2009

Det var en gang en familie som var veldig glade i dyr. De fikk seg en ny kattunge, noe yngstejenta hadde bedt om lenge, og de var vant med å ha. Denne kattungen var en jentepus, med mye futt, og du kunne ikke holde henne lenge før hun var på andre sida av rommet- i en eller annen gardin eller blomsterpotte. Tida gikk og denne pusejenta blei glad i familien og roet seg mer ned, samtidig som hun kom i løpetida si og familien fikk seg til tider en god latter når hun var på sitt verste. De holdt henne inne, men til slutt måtte de bare gi opp og slippe henne ut, masinga var ikke til å holde ut..

To- tre måneder seinere (eller lenger) resulterte dette i en fødsel på "katterommet" hvor pusen trykte ut fire, skjønne små. Pusen som vi kalte "Matilde" blei nå bare kalt "mammapusen", og dette passet faktisk bedre. Det artige var at det blei et partall på kjønna, to jenter og to gutter. Familien passet godt på at mammapusen hadde det godt med kattungene sine og de vokste seg større og større. Da kattungene blei store nok til å spise selv, gå på do i kattesanda og kunne klare seg litt ute uten mamma'n sin var det på tide å gi dem bort.. Familien hadde falt veldig for spesielt guttepusene, for de ville ikke ha mer stress med flere kattunger, så de valgte å holde på guttene. En etter en blei jentepusene gitt bort, og til slutt hadde bare mammapusen to små gutter å passe på- ikke at det var så veldig nødvendig lenger da..

Familien var så knyttet til disse små guttene, at når eldstejenta hadde kjæresten sin på besøk og han ville ha en av dem, tenkte de ihvertfall at den pusen ville få det bra- og eldstejenta ville kunne gi resten av familien oppdateringer på hvordan det gikk! For de kunne ikke beholde begge guttene.. Så til slutt hadde de mammapusen og ett av hennes avkom, og sånn skulle det bli- en stor lykkelig familie (trodde de..)

Guttepusen, som de kalte Pjusken pga all pelsen hans, vokste seg stor og forsatte med å leke med mammaen sin. Hun blei mer og mer lei dette her og endte ofte med å knurre og bite ham hardt, noe funket ikke helt mellom dem lenger. En stund seinere så de mindre og mindre til mammapusen, det var akkurat som om hun hadde flyttet vekk! Og seinere fikk de bekreftet dette..

Jeg så mammapusen igjen idag, noe jeg gjør utrolig sjeldent..og hun kom faktisk bort til meg :) Det er nesten som om hun er en helt annen katt nå og det gjør meg trist, jeg merket at jeg fikk en kjip klump i magen da jeg gikk forbi huset hvor hun nå holder til. Damen som bor der kom akkurat hjem og det var da jeg så en grå flekk som sprang rundt henne at jeg måtte sjekke det ut. Det gode ved denne historien er jo at det ser ut til at mammapusen har det godt, hun er god og rund og ser veldig fornøyd ut- var et under bare det at hun kjente meg igjen, og det gjør godt :)

Sønnen hennes bor fortsatt hjemme hos oss og broren er fortsatt hos familien til min kjære så de er alle i nærheten i hvertfall :) Men jeg synes fortsatt hun kunne kommet hjem av og til og hilst mer på da..


Mammapusen (Matilde)


Pjusken (hennes sønn)

1 kommentar:

Frk. Chilli sa...

Hei, og takk for besøk:-)
Koselig blogg du har, og jeg gleder meg til å se lappeteppet ditt feridg. Det ser ut til å bli superlekkert:-)