"Easy- to know that diamonds- are precious
good- to learn that rubies- have depht
but more- to see that pebbles- are miraculous"

- Joseph Albers

søndag 26. april 2009

Det var en gang en familie som var veldig glade i dyr. De fikk seg en ny kattunge, noe yngstejenta hadde bedt om lenge, og de var vant med å ha. Denne kattungen var en jentepus, med mye futt, og du kunne ikke holde henne lenge før hun var på andre sida av rommet- i en eller annen gardin eller blomsterpotte. Tida gikk og denne pusejenta blei glad i familien og roet seg mer ned, samtidig som hun kom i løpetida si og familien fikk seg til tider en god latter når hun var på sitt verste. De holdt henne inne, men til slutt måtte de bare gi opp og slippe henne ut, masinga var ikke til å holde ut..

To- tre måneder seinere (eller lenger) resulterte dette i en fødsel på "katterommet" hvor pusen trykte ut fire, skjønne små. Pusen som vi kalte "Matilde" blei nå bare kalt "mammapusen", og dette passet faktisk bedre. Det artige var at det blei et partall på kjønna, to jenter og to gutter. Familien passet godt på at mammapusen hadde det godt med kattungene sine og de vokste seg større og større. Da kattungene blei store nok til å spise selv, gå på do i kattesanda og kunne klare seg litt ute uten mamma'n sin var det på tide å gi dem bort.. Familien hadde falt veldig for spesielt guttepusene, for de ville ikke ha mer stress med flere kattunger, så de valgte å holde på guttene. En etter en blei jentepusene gitt bort, og til slutt hadde bare mammapusen to små gutter å passe på- ikke at det var så veldig nødvendig lenger da..

Familien var så knyttet til disse små guttene, at når eldstejenta hadde kjæresten sin på besøk og han ville ha en av dem, tenkte de ihvertfall at den pusen ville få det bra- og eldstejenta ville kunne gi resten av familien oppdateringer på hvordan det gikk! For de kunne ikke beholde begge guttene.. Så til slutt hadde de mammapusen og ett av hennes avkom, og sånn skulle det bli- en stor lykkelig familie (trodde de..)

Guttepusen, som de kalte Pjusken pga all pelsen hans, vokste seg stor og forsatte med å leke med mammaen sin. Hun blei mer og mer lei dette her og endte ofte med å knurre og bite ham hardt, noe funket ikke helt mellom dem lenger. En stund seinere så de mindre og mindre til mammapusen, det var akkurat som om hun hadde flyttet vekk! Og seinere fikk de bekreftet dette..

Jeg så mammapusen igjen idag, noe jeg gjør utrolig sjeldent..og hun kom faktisk bort til meg :) Det er nesten som om hun er en helt annen katt nå og det gjør meg trist, jeg merket at jeg fikk en kjip klump i magen da jeg gikk forbi huset hvor hun nå holder til. Damen som bor der kom akkurat hjem og det var da jeg så en grå flekk som sprang rundt henne at jeg måtte sjekke det ut. Det gode ved denne historien er jo at det ser ut til at mammapusen har det godt, hun er god og rund og ser veldig fornøyd ut- var et under bare det at hun kjente meg igjen, og det gjør godt :)

Sønnen hennes bor fortsatt hjemme hos oss og broren er fortsatt hos familien til min kjære så de er alle i nærheten i hvertfall :) Men jeg synes fortsatt hun kunne kommet hjem av og til og hilst mer på da..


Mammapusen (Matilde)


Pjusken (hennes sønn)

fredag 24. april 2009

En våroppdatering

Med vår kommer fine, lyse dager med varmere vær, knopper på trærne og krokus og hestehov i hagen

..men det er også masse som skjer! Den gode nyheten er at min kjære har flyttet hjem til meg (eller familien da) og det er kjempekos :) endelig, etter å ha sluppet millitæret og blitt ferdig med læretida si som elektriker ;) Jeg har dermed også flyttet hjem igjen, har fortsatt hybel, men valgte å pendle.. Har holdt på en uke nå- og det funker :) Det lille negative er at det er noe trangt om plassen her hjemme, og jeg føler pikerommet mitt, der vi sover, er fylt til randen av ting! Poser, klær, sengetøy, bagger..i tillegg til en liten dobbeltseng, pult, kommoder og annet inntil hver vegg.. Det å jobbe med skolearbeid på et slikt overfylt rom skaper nesten mer kaos i et hode enn en skulle tro..
..jeg får finne meg en ny jobbeplass tror jeg..


Håndarbeid har det jo blitt noe av, nå som jeg bor hjemme igjen har jeg lissom råd til å kjøpe inn litt garn også, så da må en slå til! Mai er i anmarsj og da vanker to bursdager og et bryllup, så det er ikke dumt å sette igang nå ;)

Startet med mamma, selv om hennes presang er den siste i bunken (hihi) er det også den eneste jeg tror jeg skal lage selv... Min søster fyller om en ukes tid, og siden det er så mye annet av skolearbeid for tida blir det bare til denne ene gaven på pinnene.
En kan se at det er heklet, men at det skal bli en veske, er litt vanskeligere å se på dette bildet- men jeg synes mønstre er det eneste fine ved den ennå så jeg velger å vente med å poste mer av den til den nærmer seg en helhet, vent og se i spenning :P

Denne helga er min kjære av gårde for seg selv, sånn går det når en må hjemover og besøke gamle kjent da...jeg unner ham det :) Dermed har jeg litt tid til meg-ting :) Men det spørs hva jeg får gjort..mulig jeg blir for slapp, men helke skal jeg i hvertfall! Ha en flott helg så lenge! Har planer om å poste litt vårbilder fra hagen etter hvert og skal prøve å poste litt oftere framover *føle seg effektiv nå* :P